Håkons lille verden

Endelig vil jeg si.

Noen vil nok erge seg, men nå er jeg tilbake.

Håkon skal starte med blogging igjen (fanfare).

La oss begynne. Dette blir noe som jeg vil definere som en ketchup-effekt – jeg skal nemlig gjøre det umulige mulig. To dager med hendelser i ett innlegg.

Lets go!

For to dager siden gikk jeg på tur. Med de fire hundene vi har.

Vi har fire Chihuahuaer.

Hahahaha.

Vi bor i Kristiansand og jeg tenkte at turen skulle gå til Røyknes i Vennesla.

Fotnote: Røyknes er stedet hvor vi (Jeg og Juliane) skal kjøpe småbruk. Vi skal ha masse skog og stor hage. Røyknes er stedet du ender opp i, hvis du tar Setesdalsbanen opp fra Vennesla. Her spilte en gang Ivar Skippervold for meg når jeg var yngre. Mye yngre – kanskje for 16 år siden. Nå er jeg 23, så da vil det si at jeg var rundt sju år når han spilt for meg. Det kan godt stemme. Han lærte meg å spille luftgitar. Røyknes er idyllisk. Vel verdt et besøk.

Jeg har vært på Røyknes en gang før for å gå tur. Da fant jeg ikke stien.

Det gjorde jeg heller ikke denne gangen.

Vi (jeg og hundene) kjørte da mot Iveland. Der så jeg en grusvei, den kjørte jeg inn på. Så kom jeg til et hogstfelt, der stoppet jeg bilen. Vi gikk tvers over hogstfeltet, for på andre siden var det en sti!

Etter noen hundre meter inn i skogen etter hogstfeltet i Iveland møtte vi noen sopp. Disse hadde det fiffige navnet “kantarell”. Vi plukket de, mens hundene spiste blåbær.

Etter at vi hadde plukket og spist oss gode og mette, så gikk vi videre innover i skogen. Fortsatt i Iveland kommune.

Iveland har et overraskende lite sentrum, men et dessto større område med skog – bortsett fra det lille området som jeg fant, der var det nemlig et hogstfelt.

Kanskje noen vil bygge et hus der?

Det var noen rare ståltrå-greier inne i skogen. Jeg tror det er noe for elgjakta.

Juksepaver.

Vi gikk ut igjen. Twiggy var blitt litt kald og Tallow var sutrete.

På kvelden lagde jeg kolje til madamen, men dette likte hun ikke. Heller ikke tilbehøret – kantarellen.

Skuffende.

Neste dag: I går.

Vi startet dagen med riskjeks til frokost, før vi dro avsted til Søgne.

Der møtte vi intet mindre enn 23 andre hunder. 21 av de ble med på tur.

INTENST.

Så gikk vi opp på en topp og ned igjen.

Twiggy ble litt skitten.

Takk for meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Heisann!

Jeg og min kjære far dro lørdagen for to helger siden inn til Hardangervidda og Mogen, hvor vi skulle gå på tur i fjellet da. Det sier jeg vel igrunnen selv, siden Hardangervidda er et høyFJELLsplatå.

Nuvel.

Vi tok båten inn 1830. Det går rutebåt inn dit ja. Fjellvåken II er dens navn.  Så to timer etter avgang, ankom vi Mogen og Mogen turisthytte noen ganske raske minutter etterpå, hvor vi kjøpte fiskekort og slikt.

Så gikk vi innover langs ei elv, som heter Kvenna, som er en del av Kvenna-vassdraget. Vi fant oss en helt ok campingplass trodde vi ihvertfall. Helt til dagen etterpå, hvor vi fant ut at vi hadde okkupert stien der pilgrimsmarsjen til absolutt alle maurene på vidda fant sted.

Så utpå ettermiddagen, så blei det opphold, da litt uvær holdt oss igjen.

Nuvel.

Vi gikk så hele 2,5 Km videre innover langs vassdraget og la oss til vel Sandhøl eller Sandhyl. Navnet strides vi fortsatt om. Der fikk vi omtrent seks fisk, den ene var da litt fin syns vi. Da den veide omtrent nesten 200 gram.

Så stekte vi disse og spiste de.

Nam, nam. 

Så stod vi igjen opp til en ny dag, dagen etter vi hadde spist første porsjon ørret.

Til frokost på turen hadde vi: Vann, havregrøt og rosiner. Ikke godt, men godt brensel for drivstoffhungrige slakt.

Vi gikk så denne dagen inn på selve vidda. Langs Skvetta, opp til Mjågevatn, hvor vi campa. Heller ikke dette var en voldsom tur, men det reiv dog litt i våre muskelløse lår.

Her skjedde det litt action.

Vi fiska og fikk to stk på 200 gram. Og en på ca 1 kg. Meget bra:) 

Her kommer historien om den største:

Jeg hadde tatt noen kast i og ved utløpet til Mjågevatn, når jeg plutselig fikk den geniale idèen om å gå nedover til noen kulper i "Skvetta", som bekken som renner fra Mjågevatn og ned til Kvenna, heter.

Prøvde først med Sølvkroken Spesial, i kobber. Fikk en dugelig stor ørret på, med denne lirket seg av før jeg fikk se størrelsen skikkelig på denne.

Så byttet jeg til en spinner. Panther Martin i sort med gule prikker for å være helt presis.

På første kastet å beit det noe på. Det kjentes ut som en "standard" fisk på ca 200 gram i begynnelsen, men så plutselig så fikk den øye på meg og jeg på den, så kickstartet maskineriet i både den og med og i snella. Den hadde noen gedigene utras. Og plutselig var det boom stopp. Den hadde kastet seg under en stein som var rett foran meg i kulpen, ca 2 meter fremfor og ca 2 meter under vann. Jeg prøvde å røske og dra det jeg kunne, men den ville ikke lirke seg ut, før den plutselig tok av og skøyt ut som en kanon. Så etter mye om og men, så ble den jo sliten. Så den kom seg opp til overflata og lot seg sveive inn til meg.

Så, når jeg skulle vippe den opp på steina, så gjorde den noen siste krampetrekninger, og senen røyk, mens den var på vei opp i lufta og opp på steina, så den landet da blandt noen stein. Og siden jeg var i en bekk, så var det vann blandt disse steinene og den fikk lirka seg under ei stein, mens jeg kastet meg etter og fikk heldigvis tak i det utslitte beistet under steinen, men jeg tørte ikke å bevege noe på den, da det var noe trang og jeg hadde et noe underlig og dårlig grep om den. Så jeg måtte da tilkalle hjelp fra min fader. Og han kom byksende med kamera rundt halsen og capsen på snei. Så fikk vi etter på fram og tilbake bestemt at pappa skulle prøve å stappe masse kroker inn i halebeinet på fisken og dra den ut bakover. Dette fungerte utmerket og en stk ørret på drøye 1 kilo så dagens lys for første og siste gang. Rød og deilig var den:)

Så drakk vi gammeldansk og feiret dette.

Neste dag gikk vi opp til Mjågehovdun, etter vi hadde gått over Mjågeflotti, der fikk vi kontakt med mor og sendt meldinger til våre kjære.

Så gikk vi ned til X, ved X slo vi opp telt. 

Jeg tok noen kast før middag og fikk en deilig ørret på ca 0,9 kg, herlig fin fisk!

Så spist vi litt Real Turmat, før vi fortsatte fiske. Vi stoppet ikke før vi hadde bikket opp fem fisker. En på cirka 0,6 og resten på 0,8-0,9 kg. Var helt fantastisk herlig gøy.

Så gikk fri fra X til Storhellertjønn/vatnet, også her strides vi om navnet.

Her var det ikke noe fisk, men tilsvarende mye mygg og ei rype, som jeg prøvde å steine, uten hell.

Vi bestemte oss da på kvelden at vi skulle ta siste natta på Mogen, slik at vi kunne fråtse i øl og gode senger siste natten.

Det blei en hard siste etappe, da sekkene var tynger enn forventet og muskelfiberene i kroppen var blitt brytt ned til 10% av opprinnelig størrelse.

MEN, på Mogen drakk vi sånn ca verdens beste øl og spiste Røye fra Møsvatnet også drakk vi litt mere øl, før vi la oss i sengene, som desverre ikke var så gode som vi hadde håpt på.

MEN, turen var heldigvis langt bedre enn vi kunne drømme om, så alt i alt, så må vi vel kunne si atte vi var fornøyd med denne fantastiske turen.

Oh, yeah!

Her følger noen bilder:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, nå har jeg altså bestemt meg for å starte med oppvarminga til kommende høst, med tilhørende jakt og fiske og slikt:) 

Skal neste helg og påfølgende uke på Hardangervidda med pappa, hvor vi skal ta ferga inn til Mogen, så gå vestover, vekk fra oppmerka stier og tursthytter og altså da folk:) Satser på å få tatt noen bilder og skrevet noe tekst fra denne turen her etterpå.

Det blir nok ei fantastisk opplevelse.

Ellers kan det nevnes at jeg siden siste innlegg har bodd i Oslo et halvt år med min Juliane og bikkja hennes Leah, bor nå i sommer hjemme, så skal jeg flytte til Kristiansand etter ferien, for å gå på fjernsyn- og radiojournalistikk på Gimlekollen.

Woohooo.

Har nå tatt de første 30 prøveskudda med rifla mi, driver og å øver en god del med luftgeværet i hagen, så satser på å få tatt skyteprøven førstkommende torsdag.

Har hørt noen rykter om at jeg muligens får jakte med sviger-familien min, da onklene til madamen har noe terreng i Kristiansand + Vegusdal, men vi får se om jeg leier noe sted, eller får smisket meg inn i varmen til de kjekke folka der:)

Før jaktsesongen starter for fullt, så må jeg invistere i: Jaktradio. Hadde og tenkt meget på et Swarovski kikkertsikte til min supre danske (Schulz & Larsen), men dette utgår grunnet studentøkonomi.

 Da kommer jeg sikkert med et innlegg og oppdatering på min situasjon på jaktfronten etter torsdagen, med mindre det skulle skje noe radikalt de nærmeste dagene.

Helsing

Håkon. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eg er stor, eg er stooor, men ikkje så stor, eg lengtar heim te mor.

Nå vil jeg gjerne at mamma skal oppvarte meg med mat og omtanke, men neida, ho glitrer med sitt fravær.

Idag har jeg nok en gang prøvd meg på disse såkalte fuglene, men, nok en gang, så overlistet de meg, så kun et kull med orrfugl idag, på ca 60 meter letta de, med en gang jeg hadde hoppet ut av bilen. Ja jeg blei kjørt idag og, av Krish (altså Kristine, dama te Kjellebassen) så nå lukter jeg surt av bål og sure tær.

Var omtrent umulige forhold idag, var minusgrader inatt og skaren på snøen holdt ikke direkte bra, så ble hørt av selv den mest døvhørte fuglen på kilometers avstand, men møtte en elghund idag, den het Falk, Kjell Åge og en anna fyr var ute etter elgen ved der jeg var.

Elgjegere kalles de, de bruker hund, slapper av og skyter en god del elg. Støkte ut ei elg med kalv idag, så bare spora av de, men, dog, ja.

Holdt meg nede i "lavlandet" sør for den toppen jeg vanligvis jakter, ikke på nordsida, hvor det alltid er fugl, der er det enda mere snø enn på sørsida, så gav opp den tanken før den hadde inntruffet, såkalt fornuft kalles det.

Startet med å snø nå rett før Krish henta meg, så kanskje det kan fornye snøen som er der oppe litt, muligens og skape muligheter for sporsnø. Ja, gudene vet. Fikk tatt noen bilder da. Det er jo kos.

Skal ha eksamen i Fiskeriøkologi neste tirsdag klokken 1030, muntlig altså, så skal starte med å lese på denne på onsdag har jeg planlagt, så før håpe jeg rekker ei tur til minst før jeg starter med dette shitet. Skal da ikke gå i mitt vante terreng har jeg funnet ut av tror jeg, tror muligens jeg muligens heller muligens vil gå noe lengre sør i terrenget, da det der er en topp som jeg har omtalt tidligere, som man kaller "Myklebyskarven", toppen ligger kanskje hundre meter over tregrensa, så er litt forblåst der oppe, så mindre snø og kanskje rype.

Heia, heia.

Helsing Håkon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Igår var dagen.

Da skulle jeg og Kjell Åge jakte, vi gikk og vi gikk, gikk litt til, gikk opp noen bakker, ned noen bakker, eller fjell om du vil…….
Så en fugl iløpet av seks og en halv time med kaving i snøen, er ganske frustrerende, JA.
Så derfor så vi heller på elg, for elg var det masse av, for etter mye om og men og fram og tilbake, fant vi ut av at vi hadde vært i umiddelbar nærhet av fem elger, hvorav vi så tre av disse på meget fint hold, eller var det faktisk en meget teit og mongo tur, med tanke på utbytte, dog, begynner å bli litt frustrert *bittelitt*
Imorgen er det kanskje meget gode sjanser for at jeg skal ut igjen, om ikke været svikter meg helt totalt, huff.. Ja.            I`ll be back!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg tenkte…..

Siden jeg ikke har noe annet å gjøre, enn å sitte foran dataen, siden en viss person ikke har bil (da sikter jeg til megselv), så kunne jeg gi en slags "områdebeskrivelse" av dette fantastiske jaktterrenget mitt.

Jeg går på skole på Evenstad, en avd. under Høgskolen i Hedmark, her er det masse skog, noen ulver og bjørner, få mennesker og litt til skog. Evenstad ligger sånn omtrent to timer rask kjøring fra Oslo. Ok, da to og en halv time fra Oslo, tre timer fra Trondheim.

Her var det i begynnelsen av November, sånn omtrent 40 cm med snø, nå er alt vekk, grunnet dette fantastiske (uttales med forrakt) været vi har hatt de siste dagene. Alt er vel ikke vekk, noen kladder ligger det her og der, dog.

Jaktterrenget "mitt", som jeg leier av mr. Kiær, er ganske stort og fint, men etter hva jeg har erfart, så er det kun i den nordlige delen av terrenget som det finnes fugl, her er det og tett med de, spesielt mange orrhaner som spiller her, faktisk utrolig mange. Ingen brune fugler lenger er det å se (brune fugler = hokjønn av storfugl og orrfugl), hvor disse har tatt veien er det umulig å si, men de er ikke hos sine maker ihvertfall. Er faktisk utrolig mange orrhaner samlet på ett sted, sånn som pengene i verden er delt opp på en måte; ingenting i sør, øst eller vest, mens i nord, wow, der er det masse penger. Skulle gjerne fordelt orrhanene litt mere utover området, om dette gjelder mitt syn på pengene i verden ønsker jeg ikke å uttale meg om, da dette er en jaktblogg og ikke en "menneskerettighetsforkjempendeblogg".

Uansett så består jakterrenget mitt av to "topper" en i nord og en i sør, jeg jakter rundt den i nord, for det første fordi det er der fuglen er, for det andre, fordi det er en hyttebebyggelse ved foten av den andre toppen, og jeg liker ikke møte eller høre eller se mennesker når jeg er på jakt. Den toppen er på sånn ca litt over 1000 meter, har vært der sånn omtrent en gang, med Kjell Åge, da så vi sånn omtrent tre-fire-fem orrfugl nede ved hyttene og ingenting da vi kom opp på snaufjellet, så da gav jeg opp det stedet. Den andre toppen som jeg holder meg ved er omringet av myr, så ingen orker å gå for å stampe ei kilometer i myr, før de så kan slite seg ut, mens de går mot toppen, bortsett fra meg. Her er det ikke noe snaufjell, da den toppen kun ca er 700 meter over havoverflaten. Her er det meget mere fugl og dyreliv, enn på den andre toppen, som jeg tror heter Myklebyskarven. Spesielt i endene på denne heia, så er det meget med fugl, ser, eller hører fugl, somm ca omtrent hver gang jeg beveger meg der. Og det er på nordsiden av denne toppen som jeg har mitt hemmelige orrhanesamlingspunkt. Har hørt de spille hver gang jeg har beveget meg forbi. Ganske actionfylt, men dog så er de så mange, og jeg er så liten, så er alltid noen som jeg ikke ser eller hører som letter foran meg og drar med seg hele gjengen sin, for å stikke et annet sted for å sloss med hverandre.

Så til slutt så kan jeg jo hive inn et bilde av utsikten fra tidligere i høst, fra den toppen i nord, mot toppen i sør, så ser du hva jeg har å bryne meg på.
KOS

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå skulle jeg egentlig vært oppe på heia, smyget meg fram inni granskogen, stoppet, lyttet, beveget meg litt til, stoppet, hørt en fugl lette, kaste hagla te skuldra, skyte to bomskudd og gå lykkelig videre.

Men, slik ble det altså ikke.

Vår alles kjære Kristine, dama til han Kjell Åge (som for øvrig har 2 elg og 3 reinsdyr på samvittigheten denne høsten, aaaarhm, elgjegere), skulle komme for å hente meg halv ti. Ho kom sju over halv. Men, det er ikke det som var teit idag. For når vi kom oss av hovedveien her oppe, og skulle kjøre på ei noe mindre vei, så var det stålis på veien, skikkelig krystallklar is, meget fasinerende, men, dog likevel så frustrerende.

Vi kom oss ikke opp.

Vi valgte å snu. Denne gangen.

Men, imorgen har jeg fri, det er meldt snø til kvelden, sporsnøjakt imorgen?

Jatakk.

Imens får vi kose oss med bildene mine

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag fikk Kjell Åge æren av å hente meg klokka sju, ergo klokka åtte, før vi hadde stilt klokka. Sju etter vi hadde stilt klokka. Ja, altså 0700 hentet han meg. Faktisk 0714, for han forsov seg bittelitt, men jeg er bare glad han gidder å være min hore jeg:)

Var helt hinsides kaldt der oppe på heia idag, sikkert -15 eller noe, også var det kaldt å stå stille liksom, mhm, dødskjipt asså.
Hadde med meg rifle, slik at jeg skulle se disse dyra jeg skulle drepe på langt hold, for så å skyte de ned, med min superduperrifle, Schulz & Larsen M97 DL, i 6.5×55, beste rifla noensinne. Ja.
Gikk og gikk,
Gikk litt til, så blei jeg varm.
Så stoppa jeg litt og speidet, da blei jeg straks kald, så gikk litt til….
Etter å ha gått i ca 2 timer, så hørte jeg det jeg kom for, nemlig orrfugl, nærmere bestemt, en god gjeng med orrhaner, akkurat der jeg trodde de var, ca 100 meter nordøst for der jeg møtte de sist, ( se tidligere innlegg)
MEN, de satt på bakken og jeg gikk rundt, støkte vel opp en 6-7 stk, på ca 40-50 meter, så blei ikke noen kuler som kunne fly, altså avfyres ut av hylsen.
Jeg ble da mindre frustrert, gikk et stykke opp i lia, lagde meg bål. Stort bål. nesten for varmt.
Så varma jeg en boks snurring, spiste den og gikk så tilbake til skolen, som er en marsj på omtrent 5 km og 300 høydemeter nedover, MHM, nå er jeg trøtt, sliten, stinkende og litt gretten.
Helsing
Din Håkon.
Number one!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, jeg er minst like sjokkert som dere med at jeg er tilbake her igjen allerede.
Var så forbaska hard skare som var kommet iløpet av natten, så gav opp, kunne bli hørt på kilometers avstand, også hadde min vanlige sjåfør, Kjell Åge ødelagt sin bil.
Så måtte i utgangspunktet gå 5 km for å komme meg inn i mitt terreng. Gav meg ca halvveis. Nå skal jeg spise pasta.
Heia Håkon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Igår var Arne Christian, Kjell Åge og jeg på skytebanen her oppe, det var ganske moro.
Rifla mi gikk sånn ca midt i og det er jo bra, for hvis ikke, så måtte jeg jo stilt an inn, og det suger. Men, det trengte jeg altså ikke.
Skal på jakt igjen i helga, skal ut med hagle imorra, så får jeg se om fuglene har skjerpet seg litt og kunne tenke seg å sitte littebitt lengre på bakken før de flyr, denne gangen her, om ikke, så må jeg nok stikke opp med rifle på søndagen for å drepe de da.
Dø skal de nok uansett

Her er ett bilde fra skytebanen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende